Khabarovsk: Ett døgn i syden

Khabarovsk var en trivelig by som på noen måter minnet mer om en syd-europeisk middelhavsby enn de russiske byene jeg nå har vært gjennom. Det skal vel sies at været og temperaturen hjalp til med å forsterke dette inntrykket til en viss grad, men i flere deler av byen fant man hus og bygninger som minnet mer om det store landet "Syden" enn de grå, slitte murbyggene man gjerne forbinder med Russland. Sånn sett var det synd at dette var byen jeg tilbrakte minst tid i, for jeg trivdes umiddelbart i Khabarovsk og kan godt tenke meg å dra tilbake en gang i fremtiden. Sammen med St. Petersburg topper denne listen over byene som har falt best i smak. Etter det noe langvarige oppholdet på tog nr 2 var det herlig å kunne spasere ut i strålende sol og 33 grader. I Vladivostok var det 16 grader, regn og tåke da jeg ankom i dag...

Det første som møter tilreisende utenfor togstasjonen er en stor statue til eventyreren byen er oppkalt etter: Erofej Pavlovitsj Khabarov. En liten pjokk nær skolealder løp frem og tilbake mellom statuen og foreldrene med oppdrag om å lese skriften på steinen. I likhet med f.eks. Lenin skarret han på r-ene, som er ganske sjeldent i det russiske språk (hvor det legges stor vekt på rulling). Været på bildet er grått og trist da det er tatt like før avreisen til Vladivostok. Denne kvelden var det bare 29 grader. Triste saker...

Khabarovsk var alt annet enn en flat by, og disse dumpeveiene fantes overalt. Folk var imponerende flinke til å foreta bakkestarter i rushtrafikken, men som så mye annet er det vel en tilvenningssak.
I bakgrunnen er en smått imponerende kirke jeg ikke registrerte navnet på. I likhet med katolske kirker er det mye pomp og prakt over de religiøse bygningene, og gull er en slager!

Akk, ja. Kommunismens gyldne dager falmer ikke bort riktig ennå. En av byens hovedgater heter Karl Marx' gate og passet utmerket å bruke som utgangspunkt for litt sightseeing. En fin liten spasertur fra hotellet endte jeg opp på Leninplassen.

Før det snublet man selvsagt også her over nok en Pusjkinstatue. Mens jeg har vært her har det blitt en liten besettelse å finne statuer av de store, kjente russere i hver by. Lenin og Pusjkin er de mest populære (som gamle lesere til nå har forstått).

På Leninplassen fantes alt fra gatekunstnere og småbarnsfamilier, til uteliggere og folk på rollerblades. I midten av det hele lå denne fontenen som enkelte klatret inn i for å avkjøle seg i varmen.
For min del holdt det å kjøpe en flaske rent drikkevann... 

I enden av plassen stod gamle Vladimir. I Khabarovsk hadde statuen en mer "bestefar-aktig" stil med lue på hodet og hånda i lommen. En litt mer folkelig tolkning som jeg ikke har sett før, hverken i andre byer eller på bilder.

Man kan rett og slett ikke unngå å observere bryllup i noen byer. Denne pyntede amerikaneren ventet tålmodig mens det lykkelige paret ble hyllet av en gjeng festglade sjeler. I biltrafikken den dagen kom det dessuten to kortesjer kjørende med hver sin stein gærne brud hoiende ut av soltaket mens bilene tutet ekstatisk. Et festlig syn, men jeg rakk ikke ta bilde av hverken det første eller andre tilfellet...

Tre busker i form av de velkjente russiske matrjosjkaene (Матрёшка)

På plassen like overfor hotellet fikk man mulighet til å ri på hest mot betaling. Denne bitte lille gampen minnet mer om en hund enn en hest, men den var jo veldig søt. Det hadde vært festlig å ri rundt i byen på en sånn, men det er vel begrenset hvor mye vekt den tåler i lengden (selv om jeg jo er så slank og flott!)

Noen trappetrinn nedenfor hesteshowet lå strandsonen. Jeg trodde først det var sjøen man kunne bade i, men det viste seg å være Amurelven, som renner gjennom Øst-Russland. Jeg hadde ikke nok tid til å ta en dukkert (som var synd, for det ville vært forfriskende og godt i varmen), så det ble med en liten spasertur langs strandpromenaden.

Til tross for været var det ikke så folksomt på stranda som man skulle trodd. Hadde dette vært Oslo en varm fredag i juli ville det vel sett mer ut som en sjøløvekoloni enn en offentlig strand.

Som sagt, ikke altfor folksomt. På selve promenaden satt unge og gamle med pils i den ene hånden og iskrem i den andre. Folk drikker for øvrig øl overalt her til alle døgnets tider, enten klokka er 8 en tirsdag morgen eller 10 en fredag kveld.

Denne skulpturen var laget av sand! Aner ikke hvor lenge den hadde stått, ei heller hva man skulle gjort dersom det begynte å regne... Imponerende håndverk uansett!