En fredag kveld i Nizjinij Novgorod

Ny by, nye ting å få med seg. Etter å ha delt kupé med en mor, to barn og en gigantisk russisk mann som jeg ikke kan skjønne hvordan fikk plass i sengen sin på toget, hoppet jeg av på Moskovskij Vakzal i Nizjnij Novgorod klokken halv 9 på morgenen. Fortsatt sliten og trøtt etter togmaset i Petersburg og en til tider skrikende unge på toget fant jeg første og beste taxi og kom meg til hotellet. Vel fremme på Ibis Hotel Nizhny Novgorod fikk jeg beskjed om å komme tilbake om to timer, så skulle rommet mitt være klart. Med den tunge sekken på ryggen var det måte på hvor langt jeg orket å gå, så det ble en liten spasertur til en liten butikk, som til min store ergelse hadde samtlige varer bak disken. Etter litt klumsete russisk fra min side endte jeg opp med to store vannflasker (suksess!)
På vei tilbake stoppet jeg innom Пиццы Мир (PizzaVerden), som omtrent nettopp hadde åpnet og åpenbart var en typisk "første arbeidsplass" for russisk ungdom. 5 unge mennesker virret rundt bak disken, med den middelaldrende+ kvinnelige sjefen stående ved inngangen til bakrommet med et våkent blikk. Med vann og pizza i boks satt jeg meg på en benk i sola, fant frem Newsweek fra reisesekken og lot tiden gå. Duene ble til tider nærgående, og jeg var redd de skulle samle seg i flokk og storme mot meg, Hitchcock-style, for å få tak i maten min. Heldigvis var klokken da 11, og jeg kom meg raskt opp til hotellet og slo meg ned på senga i noen timer. Det er ingen bilder fra formiddagen, for det var rett og slett ingenting å ta bilde av.
Jeg hadde fortsatt et par billetter jeg var usikker på hva jeg skulle gjøre med for å komme på toget (blant annet fra Nizhnij til Ekaterinburg på søndag). Tania, som har hjulpet meg masse disse dagene, var grei nok til å ringe selskapet som solgte meg billettene her i Russland og videreformidle det til meg. Det viste seg at billettene skulle leveres i en skranke sammen med passet, så skulle jeg få billettene. Erfaringen tilsa selvsagt at ingen kan engelsk, så hun skulle høre med en venninne i byen om hun kunne hjelpe meg på togstasjonen. Denne venninnen, Katja, er på ferie i Moskva denne helgen, men sendte en venninne av seg, Natalja, for å hjelpe meg. Gjestfrie folk! Billettene er nå i boks og bør ikke være et problem lenger. Etter en liten matbit bestemte vi oss for å ta en spasertur langs Nizjnij Novgorods gågate Bolsjaja Pokrovskaja Ulitsa.

Bolsjaja Pokrovskaja ulitsa er generelt et populært sted å være i Nizjnij, men særlig i helgene. Gaten var full av folk i alle aldre. Turister og lokale, men uten at man fikk følelsen av at det var folksomt.
I bakgrunnen kan man se et av tårnene på byens Kreml.

SSSR kafé og bar. Sikkert et trivelig sted for dem som liker sånt. "Terra Nostalgia" stod det på skiltet. Indeed!

Jakov Mikhailovitsj Sverdlov. Sovjetisk politiker og bolsjevik. Han ble født i Nizjnij Novgorod og ble medlem av det Russiske Sosialdemokratiske Arbeiderparti i 1902. Han var en nær medarbeider av Lenin og satt i eksil i Sibir med Stalin. Historikere anser ham som en av hovedarkitektene bak den Røde Terror, som bolsjevikene satte i gang i 1918. Mens vi først er innom Sverdlovs bragder kan det nevnes at han gav ordren om å henrette tsar Nikolaj II og hele hans familie (samt noen tjenere) i Ekaterinburg i 1918. Til hans ære skiftet byen navn til Sverdlovsk i 1924, og heter fortsatt det i det russiske togsystemet. En sann menneskevenn, som døde i 1919, 33 år gammel. 

Natalja fortalte meg at dette er den mest populære statuen i Nizjnij. Folk gjør alt mulig med den og tar bilder av det, og flere steder var den stakkars geita slitt så mye at den hadde skiftet farge flere steder.
Jeg var såpass sjenert foran alle menneskene at jeg ikke kom på noe festlig å gjøre.

Et lokalt band jeg ikke husker navnet på. De spilte både Deep Purple og gammel, russisk rock og lokket til seg en ganske stor folkemengde

Valerij Pavlovitsj Tsjkalov, en mann jeg lærte litt om på russiskkurs i vinter, men før det aldri hadde hørt om. Tsjkalov var en sovjetisk testpilot og luftpionér som er mest kjent for å ha fløyet fra Moskva til Vancouver (i Washington, ikke Canada) non-stop via Nordpolen i 1937. Turen tok 63 timer over en distanse på 8,811 km. Han ble utnevnt til Helt av Sovjetunionen, den høyeste utmerkelsen man kunne få for heroiske bragder for det sovjetiske samfunn. Jurij Gagarin ble også en Helt av Sovjetunionen etter sin romferd i 1961. I likhet med Gagarin døde Tsjkalov i ung alder. Han døde i 1938 under en testflyvning, 34 år gammel. På sokkelen kan man se reiseruten fra 1937.

På baksiden av Tsjkalov-statuen ligger elven Volga. Fra plassen var det en fantastisk utsikt mot elven og landområdene rundt Nizjnij.

Man kan gå ned disse trappene for å komme seg til Volga.

Fra innsiden av Nizjnij Novgorods Kreml, et stort område fullt av historie hvor dagens lokale myndigheter styrer fra.

Administrasjonsbygg (ett av dem) bak murene.

På veggen av bygget stod det noe som: "I dette bygget ble den provinsielle komitéen i RSFSR den 27. oktober 1917. Den militær-revolusjonære komitéen ledet Oktoberrevolusjonen i Nizjnij Novgorod."

Endelig kan jeg krysse av "stå på toppen av en T-34 tank" fra listen over ting jeg må gjøre før jeg takker for meg, samt listen over ting både jeg og Joseph Goebbels har gjort. Sistnevnte blir forhåpentligvis en kort liste.

Denne latterlig lille tank/bilen fikk meg til å tenke på løytnant Gruber fra "Allo Allo"!

"René! Would you like to go for a ride in my little tank?"

Sovjetisk artilleri. Å tjenestegjøre i artillerikompaniene ble gjerne sett på som den tryggeste krigstjenesten. Stalins eldste sønn Jakov tjente i en artilleribataljon under annen verdenskrig. Han ble likevel tatt til fange av tyskerne, som foreslo å bytte ham mot den tyske general Paulus, som var slått i Stalingrad. Stalin avslo. Hitler foreslo visstnok å bytte Jakov mot sin nevø Leo Raubal, men også dette ble avvist av Sovjetunionen. Jakov skal visstnok ha tatt sitt eget liv i fangeleiren og sparte slik faren for "ydmykelsen" ved å ha en sønn som tysk krigsfange, men det er sprikende kildemateriale rundt hendelsene. Noen mener han ble drept i et fluktforsøk.

En god gammel "Katjusja" (også kalt Stalinorgel) fra andre verdenskrig. Et enkelt, billig og mobilt rakettutskytingssystem og Sovjetunionens første selvdrevne artilleri. Katjusja kunne levere betydelige mengder eksplosiver på meget kort tid og har til og med en egen sang som kan høres her:

http://www.youtube.com/watch?v=Mol0mRyOEg0

Sovjetisk krigsmateriell på rekke og rad langs Kremls mur. En sovjethistoriker kan tenke seg mye som er kjedeligere enn dette...

Et gammelt seiersymbol. Jeg har tidligere bare sett dette på propagandaplakater fra den russiske borgerkrigen hvor Trotskij sitter på hesten og spidder den hvite dragen, som symboliserer bolsjevikenes uunngåelige seier over de hvite tsaristene. 

De lokale myndighetenes administrasjonsbygg. Bygget er enda større enn det man kan se på bildet.

Statue av byens grunnlegger, fyrst Jurij II og sankt Simon, som hjalp fyrsten med grunnleggelsen i 1221.

Minnesmerke fra Den store fedrelandskrigen (1941-1945) med en evig brennende seiersflamme.
I følge Natalja har så og si alle russiske byer et liknende minnesmerke. Definitivt en svært viktig del av moderne russisk historie.

Enda en T-34, men dette er en modifisert versjon 2 av tanken. Jeg er usikker på hva forskjellen er, men denne fikk i hvert fall hedersplassen inne i Kreml og var ikke tillatt å klatre på, til min store fortvilelse

Nizjnij Novgorod er grunnlagt der Volga møter elven Oka (uttales Aka, med trykk på siste a-lyd), og den større Volga fortsetter sørover mot f.eks. Volgograd (gamle Stalingrad)

Solen går ned over Kreml i Nizjnij Novgorod og det var på tide å komme seg hjem. Natalja fikset en taxi til meg og den litt sleezy sjåføren gliste og lo urovekkende da hun fortalte at jeg ikke kunne russisk. Selvsagt kjørte han som Martin Schanke på speed etter en dårlig skoledebatt og hadde ikke tatt seg bryet med å sørge for sikkerhetsbelte i baksetet av bilen. Men vi kom raskt og trygt frem til hotellet, selv uten at han forsøkte å kreve mer penger av meg. Jeg tok en rask tur innom hotellbaren, uten å finne utenlandske turister eller snakkesalige russere (når man først finner russere som vil prate er gjerne engelskkunnskapene så dårlige at det ikke blir "den gode samtalen"). Deretter var det opp på rommet og takke for en fin dag i Nizjnij.