En noe forsinket rapport fra Ekaterinburg. Jeg var i denne byen fra 20. til 22. juni, men bodde et stykke utenfor sentrum, så det var en lang spasertur langs 8. marsgaten for å komme seg vekk fra de grå betongblokkene og motorveien ved Hotel Parus. Hotellet var ikke noe særlig. Manglet internett, og en god restaurant var ikke å finne i nærheten. Skal bo på Parus i Khabarovsk også, og krysser fingrene for en litt bedre standard der. På avreisedagen bestemte jeg meg for å teste den såkalte "businesslunchen" hotellet tilbød, og fy for no skvip! Fikk først en kald blanding av ris, grønnsaker og majones (Ekaterinburg er visstnok kjent for utsøkt majones), en kald suppe med mye rart i og et glass med noe jeg ikke klarte å finne ut hva var. Risblandingen gikk ned, men suppen og hva det enn var de hadde helt i glasset ble værende. Hovedretten var, så vidt jeg forstod, biff stroganoff med penne ved siden av. Selve biffen var ok, men det var ganske åpenbart at det hele var varmet i en mikrobølgeovn. Pastaen var svett og fæl og det var umulig å spise opp det hele. Med en halvfull (noen vil kanskje si halvtom) tallerken, full suppeskål og fullt drikkeglass foran meg bestemte jeg meg for å benytte sjansen til å stikke av mens kelneren var på bakrommet for å servere den eneste andre gjesten som satt i samme rom. Jeg slang de 130 rublene på bordet og smøg meg ut. Det var ikke noe poeng i å vente på å se hva desserten bestod av...
Dagen før hadde jeg imidlertid vært ute for å titte litt rundt i byen, og det må sies å ha vært en langt triveligere opplevelse!
På vei oppover 8. marsgaten fikk jeg øye på et sirkus/tivoli som jeg gjetter hadde kommet helt fra Moskva. I stedet for å kaste meg på karusellen tok jeg et bilde på trygg avstand. Direktøren på bildet så ikke ut til å være helt i vater...
På Leninplassen tronet en stor statue av gamle Vladimir. Jeg hadde håpet å finne en McDonald's eller noe liknende i umiddelbar nærhet som en liten "that's a shame" til den gamle bolsjeviken, men ble sørgelig skuffet.
Byrådet i Ekaterinburg har et skikkelig sovjetisk preg over seg. Stjernen tronet høyt på himmelen og fungerte som et landemerke for å forhindre at jeg gikk meg vill.
På hvert hjørne av rådhuset stod statuer av friske, flotte arbeidere. Det nye mennesket revolusjonen skulle legge til rette for. Veldig få mennesker her ser sånn ut...
Jeg vet ikke hva dette bygget brukes til, men det skilte seg veldig ut fra den resterende arkitekturen i området og var i det hele tatt ganske fint.
På andre siden av den sjarmerende, men snodige "byinnsjøen" tronet Alle helgeners kirke (usikker på oversettelsen), som ble bygget mellom 2000 og 2003 til minne om drapet på tsar Nikolaj II og hans familie i et hus på området i 1918.
Ekaterinburg sentrum. Selv om sola skinte var det en konstant vind i byen som forhindret varmen i å sette seg skikkelig. Selvsagt merket man den ekstra godt på en såpass åpen plass som her, men den lot seg sannelig ikke stoppe av høye bygg heller...
Nok en statue av Pusjkin, Russlands store sønn
Kirken til ære for tsarfamilien. Kirker som bygges på plasser hvor medlemmer av den russiske kongefamilien har blitt myrdet kalles visst "Blodets kirke", så vidt jeg kan forstå. Familien ble drept i kjelleren av huset de satt i husarrest i etter Oktoberrevolusjonen, kalt Ipatjev-huset. Vaktene skal ha vært brutale, til tider voldelige og moret seg blant annet med å tegne bilder av tsarina Aleksandra i ulike sexposisjoner med den avdøde munken Rasputin. Ipatjev-huset ble revet på 70-tallet etter ordre fra Ekaterinburgs daværende borgermester, Boris Jeltsin. Jeltsin beklaget på 90-tallet på det sterkeste hva sovjetregjeringen gjorde mot kongefamilien, og den russisk-ortodokse kirke utropte keiserparet og barna til helgener.
Statuen utenfor kirkedørene viser tsar Nikolaj II, tsarina Aleksandra, storfyrstinnene Olga, Tatiana, Maria, Anastasia og tsesarevitsj Aleksej. Olga, den eldste av barna, var 22 år da hun ble drept. Aleksej ble ikke eldre enn 13 år.
Keiserinne Aleksandra var svært upopulær i Russland av flere grunner. Det faktum at hun var tysk ble et problem da første verdenskrig brøt ut i 1914, men Rasputins innflytelse over både henne og Nikolaj var nok det mest ødeleggende. Sønnen, Aleksej, var en av mange etterkommere av dronning Victoria av England som led av hemofili (blødersyke), og ble overbeskyttet av frykt for at han kunne pådra seg dødelige skader. Den eneste som så ut til å ha noe hell med å hjelpe Aleksej var Rasputin, og dette sikret ham en mektig posisjon ved tsarens hoff. Nikolaj, men i størst grad Aleksandra fulgte munkens råd i frykt for at noe annet ville resultere i sønnens død. Aleksandra var overbevist om at han var en hellig mann med overnaturlige evner. Da Nikolaj tok personlig kommando over den russiske hæren under første verdenskrig satt keiserinnen igjen i Petrograd med makten, hvilket betydde ytterligere makt og innflytelse til Rasputin. Han ble imidlertid myrdet av noen aristokrater ledet av fyrst Feliks Jusupov i desember 1916. Historien rundt drapet er brutal, men svært interessant. Lesing anbefales!
Fotografier inne i kirken var strengt forbudt. Innendørs må kvinner bære sjal på hodet og russerne korset seg før de entret kirken. Det var en rekke bilder og malerier av familien, Jesus og andre helgener der inne, mens gamle, små nonner styrte og stelte.
Denne statuen av Jakov Sverdlov stod noen kvartaler bortenfor i Lenins gate. Som tidligere nevnt ble Ekaterinburg omdøpt til Sverdlovsk etter hans død, og i det russiske togsystemet står det fremdeles "Sverdlovsk" for Ekaterinburg og "Gorkij" for Nizjnij Novgorod.
En sluse førte vannet fra byens lille innsjø videre nedover som en elv. De fire bokstavene er begynnelsen på Sverdlovsk, det tidligere navnet. På den andre siden stod det Ekaterinburg.
Vannet fortsetter nedover mot dette fantastisk stygge tårnet hvis hensikt er uklar for meg. Jeg gikk forbi det på nært hold noen ganger, men fant det ikke nødvendig å fotografere det. Legg forresten merke til alle hengelåsene på gjerdet...
Det er visst en tradisjon for unge par å henge opp en hengelås med navnene sine på langs dette gjerdet (det var hundrevis av dem). Jeg har ikke sett det noen andre steder, men det er kanskje vanlig i andre land/byer også? Ikke vet jeg. På denne står det "Andrej og Maria". Mon tro om de fortsatt er kjærester. Selv om jeg hater å innrømme det er det jo en litt søt ting å gjøre.
Sverdlov finner du overalt i byen. Dette er fra venstre side av veggen foran Rådhuset
På høyresiden finner man Lenin (hvor vanlig er den setningen?)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar