Toget til Ekaterinburg med Jurij og Aleksandr

Ahoy ahoy! Nå har det ikke blitt blogget på noen dager, ettersom det ikke altfor fjonge Hotel Parus i Ekaterinburg hadde internett. Nedtur! Jeg har nettopp ankommet Novosibirsk, by nummer fire av sju (her går det så det suser) et stort hotell noen minutters gange fra togstasjonen. Etter 22 timer på toget er jeg sulten og trøtt, men et lite innlegg fra togturen til Ekaterinburg er på sin plass. Jeg har verket etter å skrive disse dagene!

Billettene har hittil vært et konstant problem her borte. Forskjellige bookingbekreftelser og ulike former for billetter har medført mer stress enn jeg kan huske å ha vært i gjennom. Plutselig virker en kaotisk morgen som vikarinnkaller på Ullevål som en dans på roser. Det har heldigvis ordnet seg hver gang, men i går kveld var jeg minutter unna å miste toget som følge av billettrøbbel. Plutselig så jeg for meg å måtte sette meg i en taxi, kjøre til flyplassen i Ekaterinburg og gi opp hele turen. Mer om det senere. Dette er billetten fra Nizjnij Novgorod til Ekaterinburg som Natalja hjalp meg med å fikse.

Takk til Natalja! 

Gangen i vogn 5. Russiske tog nummereres etter standarden på toget. Jo høyere tall desto lavere standard. Dette var nummer 114, og følgelig det "dårligste" toget jeg kommer til å reise med her borte. Det hadde definitivt sett bedre dager, men hadde likevel sin sjarm. Gangen er mer eller mindre lik på de fleste tog, men kupeene ser noe annerledes ut. Hit til Novosibirsk reiste jeg med nummer 56 og de neste to turene mine (til Irkutsk og deretter Khabarovsk) er begge med nummer 2, så det blir spennende å se om det er noe særlig forskjell.

For å være helt ærlig er det ikke så mye fascinerende å se fra togvinduet. Ruten har visse interessante omgivelser her og der, men siden det ikke er lagt opp til noen sightseeing har du null peiling på når man skal forvente å se disse tingene. Så langt har jeg utelukkende støtt på russere på togene, og de er sjelden interessert i å se bautaen som markerer skillet mellom Europa og Asia, så det er ikke lett å vite når man skal ha kameraet klart. Å sitte og nistirre ut av vinduet i 22 timer blir også litt kjedelig...
Som regel får man øye på skog, skog og atter skog, eller et datsjaområde, som på bildet over.
Russiske datsjaer oversettes gjerne til "sommerhus" eller "hytte", men har en annen betydning her. På datsjaen har man en jordflekk hvor det dyrkes grønnsaker, frukt og bær som man tar med seg hjem til byen, for eksempel for å bruke i trange tider. De fleste datsjaene jeg har sett har vært ganske små, men denne var det litt størrelse på.

En mor og sønn er ute og går/sykler en tur langs togskinnene. Det skal jo strengt tatt være litt ferie også!

Den lille lokalstasjonen Kerzjenets. Man kjører forbi mange sånne på turen, men langdistansetogene stanser ikke på noen av disse stasjonene.

Traktor og Lada: Den russiske landsbygda i et nøtteskall. De har i hvert fall sikre skinneoverganger (virker det som). De russiske bilmerkene Lada og Volga er selvsagt populære her, men det er nesten overraskende mye tysk og japansk her også.

Tøffe, tøffe toget! Slike "skogsgjerder" langs skinnene er vanlige frem til Sibir

Nok en datsja som så større og penere ut enn flertallet. Jeg skal få tatt noen bilder av de små husene også. Senere...

Jurij og Aleksandr, mine to kupékamerater og absolutt de festligste hittil! Jeg hadde mine tvil da jeg entret kupeen ettersom Aleksandr (nærmest kamera) satt og leste i et blad med ordet "SEX" skrevet på forsiden. Det viste seg å være et tabloidmagasin som sikkert skrev om en eller annen russisk kjendispike eller noe i den duren. Jurij hadde en militærkniv trygt plassert på bordet i midten, som jeg ikke ante hva skulle brukes til. Etter noen timers stillhet begynte de to karene å lage til mat, te og vodka, og det viste seg at Jurij brukte kniven til å smøre brødskiver med (det burde jeg kanskje tenkt meg...) Vi fikk kommunisert noe, selv om deres engelsk var omtrent like dårlig som min russisk. Begge hadde tatt toget fra Moskva. Aleksandr hadde besøkt moren sin, men jeg fikk ikke med meg hva Jurij hadde gjort. Mens vi snakket serverte de meg mat og drikke på løpende bånd. Brødskiver med ost (og heldigvis ikke det tørre brødet jeg ellers har spist her), te og champignonsuppe (jeg kan jo egentlig ikke fordra verken te eller soppsuppe, men jeg var en høflig gutt og spiste og drakk opp) og selvsagt vodka! Det nyttet ikke si nei til noe av det, de insisterte og var så trivelige at jeg bare ble sittende med et glis i overkøya (på venstre side). Vodkaen hadde vel også en finger med i spillet når det gjaldt mitt gode humør... Det var en skikkelig god vodka jeg foreløpig ikke har funnet igjen her og kunne lett drikkes bar, hvilket den også ble. Som takk for gjestfriheten fikk de vodkaflasken jeg hadde kjøpt i butikken før jeg satte meg på toget og de virket storfornøyde med det.
Takket være disse to artige brumlebassene ble togturen til Ekaterinburg en suksess, men jeg må ellers innrømme at jeg er ganske skuffet over ikke å finne andre utenlandske turister eller russere med engelskkunnskaper verken i byene, på hotellene eller på togene. Det ser ikke ut til at jeg kommer til å finne noen heller, så det blir mye lesing. På togstasjonen møtte imidlertid Natalja og jeg på to pent kledde, unge karer som spurte meg hvor jeg kom fra. Det viste seg at de var mormoner, den ene fra Tyskland, den andre fra USA. Hadde ikke Natalja vært med meg er det godt mulig jeg hadde hengt meg på dem i noen timer (tenk det!) Kommet hjem med Mormons bok og medlemskap i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige...