Grå dager i Irkutsk

Klokken nærmer seg midnatt her i Irkutsk, et stykke nord for sentrale Mongolia, og i morgen er det duket for den lengste togturen med den transsibirske jernbanen, hele 56 timer! Ettersom det ikke vil bli mye blogging før tidligst fredag tenkte jeg et innlegg med noen bilder fra Irkutsk var på sin plass.
Jeg har vært her i to dager, men ikke opplevd noe utenom det vanlige. I dag var planen å møte et par tyske turister jeg kom i kontakt med gjennom CouchSurfing, men det gikk i vasken, og ettersom jeg fikk beskjeden litt utpå dagen var det for sent å få til en tur innom Bajkalsjøen før jeg stikker videre. Litt kjipt, men sånn er det. Forhåpentligvis får jeg knipset noen bilder fra toget i morgen.
Jeg har vært innom et gigantisk innendørsmarked i dag og hamstret inn mat til turen. Det jeg har sett av mat fra spisevognene her frister ikke nevneverdig, så det hadde vært kjekt å slippe å ty til utvalget der. Det ser dessuten ut til å variere kraftig hvilke stasjoner man finner folk som selger matvarer, så det er nok ingen god idé å satse på dem.
Har kjøpt inn flere nuddelretter, et brød, litt pålegg, en hel grillet kylling og litt vodka (for å sove bedre, selvsagt), så jeg skal nok klare meg de neste timene.

Farvel til togstasjonen i Novosibirsk. Toget gikk halv 2 om natten, men stasjonen var overraskende full av folk. Flere la som noen slakt utover benkene og snorket høylytt. Det mest fascinerende var hvor uforsiktige de var med å passe på baggasjen og verdisakene sine. Om det var dette, snorkingen eller det at de hvilende tok for mye plass der de lå var grunnen til at sikkerhetsvaktene plutselig bestemte seg for å vekke alle sammen lenge før noe tog kom vet jeg ikke.

Denne kirken, nær sentrum av byen var en smule interessant, ettersom den ser veldig vestlig ut. Det er den første og eneste jeg har sett uten den typiske ortodokse arkitekturen.

Mer eller mindre rett ved siden av lå imidlertid denne kirken, samt et skilt som kunne fortelle at det var et våpenlager her. Våpen og religion går jo gjerne hånd i hånd...

Jeg tenkte det kanskje fikk holde med bilder av de store statuene av gamle Lenin for en stund, men tok nå likevel bilde av denne steinplaten tilegnet gode, gamle Iljitsj. Jeg har ærlig talt ikke tatt meg tid til å oversette det som står skrevet her, men det er vel opplysninger om hvordan han ledet revolusjonen til seier over de hvite her under borgerkrigen. Steinen stod forresten like over gaten for de to kirkene, og det betyr jo at folk av ulike oppfatninger fortsatt kan samles i nærheten av hverandre for å hedre det de tror på. Likhet for alle, enten de er kristne eller kommunister (eventuelt nostalgikere)

 En byste av nok en Helt av Sovjetunionen hvis navn jeg ikke fikk med meg. Dette var rett ved krigsminnesmerket, så han må utvilsomt ha vært soldat. Offiser, antakelig.

Byens krigsminnesmerke. Like etter å ha tatt dette bildet ble jeg tilnærmet av en familie som lurte på om jeg kunne ta bilde av dem. Man er da en høflig turist, så det ble en fin liten photoshoot med intet mindre enn 3 kameraer. De var alle staselig kledd med blomster og det hele. Om det var en slags feiring eller om de var gjester ved et bryllup som nettopp hadde funnet sted i nærheten fikk jeg ikke greie på, og de kunne sannelig ikke nok engelsk til at jeg kunne spørre dem. Dessuten så de aller fleste av bryllupsgjestene ut til å være asiatiske russere (uten at det skal ha noe å si egentlig). Det er definitivt en jevnere fordeling mellom europeiske og asiatiske folk her, og det er jo ikke så overraskende. Et stykke unna hotellet fant jeg "Lille Peking", en russisk form for Chinatown, fullstendig dominert av asiatere. Det forekommer nok en veldig import av biler fra Japan her også. Minst halvparten av alle biler jeg har sett har rattet på høyresiden. Det var en del av dette allerede i Novosibirsk, men ikke i like stor grad.

Denne store veggen var tilegnet helter fra annen verdenskrig, som russerne kaller Den store fedrelandskrigen. Jeg vet ikke om den gjelder for soldater som falt i kamp, lokale karer som utmerket seg eller liknende. Mon tro hvor mange av dem som havnet i GULag etter krigen...

Den ikke fullt så sjarmerende elvepromenaden. Langt borte, omtrent midt i bildet står en statue viet til Aleksander Koltsjak, lederen for hvitegardistene i Sibirområdet under borgerkrigen. Koltsjak støttet den provisoriske regjeringen bestående av representanter fra de fleste politiske grupper (unntatt bolsjevikene, som etter ordre fra Lenin nektet å samarbeide med regjeringen) som tok over etter at tsaren abdiserte under Februarrevolusjonen 1917. Da bolsjevikene grep makten i Oktoberrevolusjonen samme år og borgerkrigen brøt ut ble Koltsjak en lederfigur blandt de hvite og var i en periode leder for et stort landområde fra det østlige Sibir til Uralfjellene. Han mottok imidlertid ikke tilstrekkelig støtte fra Vestmaktene (den amerikanske øverstkommanderende i Russland kunne ikke fordra ham), og da Den røde armé erobret stadig flere områder overlot han styret til Anton Denikin. Han ble tatt til fange av Den tsjekkoslovakiske legionen, som i utgangspunktet støttet de hvite i borgerkrigen, og overlevert til Den røde armé. Etter en kort rettsak ble han henrettet og liket ble kastet i elven på bildet. Han er fortsatt en kontroversiell figur i dagens Russland, men har likevel fått en egen statue på plassen han ble henrettet. Det er mange motsetninger her i landet

Som i Ekaterinburg fant jeg et gjerde med hengelåser festet til seg. Det kan virke som at det er en russisk tradisjon (kanskje i andre land også, jeg har ikke sett det noe annet sted enn her).

"Oleg og Aleksandra. Råd og Kjærlighet". Det russiske ordet "совет" (sovjet) betyr nettopp "råd". Revolusjonen startet med opprettelsen av lokale sovjeter i Russland.

Den velkjente to-hodete russiske ørnen på toppen av den lokale administrasjonsbygningen

 En gjeng unge mennesker (antakeligvis studenter) stod over gaten og demonstrerte, men jeg aner ikke hva det dreide seg om. Jeg prøvde å spørre, men igjen viste det seg at språkkunnskapene skulle hindre meg i å bli noe klokere på hva som foregår rundt meg. Da jeg beveget meg vekk ble jeg tilbudt å signere en navneliste, men ettersom saken deres var et mysterium konkluderte jeg med at det var best å la være.

 Bak demonstrantene, på denne plassen var det satt opp bilder og tekst fra byens historie fra slutten av 1800-tallet til 70-80-årene. De fleste viste ulike folkeforsamlinger opp gjennom årene

Folkehav i revolusjonsåret 1917 foran byens katedral, som så vidt jeg har forstått ble ødelagt under krigen. Skal prøve å finne ut av det

Flere år senere: Massivt fremmøte rundt byens Leninstatue. Jeg lurer litt på om absolutt alle byer i Russland har en statue av ham (også de små byene). Lenin har tilsynelatende blitt påvirket lite av kommunismens fall i Russland, men mange mener jo fortsatt at han var en glimrende fyr, selv i Norge.

I Arbeidergaten var dette trehuset fullstendig nedbrent. Det er en forskjell på arkitekturen her. Lengre øst er det langt flere trehus, også i sentrum, og høye boligblokker er mer sjeldne.

Ved siden av det utbrente huset lå en bisk og koste seg i varmen. Det er ganske mange løshunder her. Jeg så ingen lengre vestover, men her poppet de opp rundt omkring. Denne minner litt om en slags schæferkryssning og fikk meg til å savne Bella hjemme i Norge.

Duer fantes det også nok av. Jeg vet om enkelte mennesker med dueangst, og må innrømme at etter å nesten ha fått en bevinget rotte midt i fleisen har jeg en smule større forståelse for disse menneskene. De så virkelig ikke ut til å bry seg nevneverdig dersom man kom i veien for dem. Selvfølgelig begynte jeg å tenke på Hitchcocks "Fuglene", som ikke gjorde situasjonen bedre.

Sirkus, anyone? Plakaten utenfor kunne lokke med en afrikansk macho-sjimpanse, pelikaner, hester, klovner, papegøyer, kameler, hunder og en fyr med lærjakke og motorsykkel. Hell yeah!