Petersburg er enda bedre når man har selskap

For noen dager det har vært! På onsdag møtte jeg Tania, som tok meg med på et par av sine favorittbarer i byen. Stas! Det første stedet var en tydelig spanskinspirert fotballpub med en surrete bartender med masse små særheter. Men festlig var han! Bar Slona het stedet, (get it?). Etter et par glass whiskey var det på tide å stikke videre. Dette var et langt mer intimt sted, med en bar som strakte seg bortover hele rommet. To kamerater hadde brukt alt de eide og hadde på å starte bar, og etter å ha møtt noen dumper i begynnelsen var det nå en suksess. Selv på en onsdag kveld var det fullt, og best av alt: drikken var veldig billig. Jeg betalte 130 rubler for en whiskey (i underkant av 30 kroner). De to joviale bartenderne løp fram og tilbake, bommet røyk av stamgjestene, tok en shot med festglade ungdommer (og gamlinger) og spilte brettspill med dem som ville. Ut av stereoen kom det mye god, gammel musikk (Bob Dylan, Creedence, Beach Boys, etc). En riktig fin kveld var det, til tross for at jeg ikke ville være den døve turisten som satt på bar og tok bilder.

Tidligere på dagen hadde jeg spasert litt rundt omkring i byen (som vanlig) for å prøve å finne noe å dokumentere.

Opprørsplassen (Пло́щадь Восста́ния) ligger i enden av Nevskij Prospekt, like foran en av Petersburgs fem togstasjoner, Moskvastasjonen (Моско́вский вокза́л). Plassen var opprinnelig oppkalt etter en kirke som ble bygget i århundreskiftet 1700-1800. I 1917 besluttet bolsjevikene at det var best å endre navnet for å minnes de mange opptøyene og demonstrasjonene i forkant av den sosialistiske revolusjonen. Den erkesovjetiske Helteby-obelisken ble reist i anledning 40-årsjubileet for seieren over nazi-Tyskland i 1985.

Ved siden av obelisken ligger Moskvastasjonen. Der inne snakker absolutt ingen engelsk, noe som kan innebære en god del stress for en rådløs reisende onkel, som dagen etter at disse bildene ble tatt tilbrakte flere timer med å løpe frem og tilbake mellom skranker og billettmaskiner. Da den ene billettautomaten vrengte seg helt og jeg spurte en kvinnelig ansatt på russisk om hun kunne være så snill og hjelpe meg med den ødelagte maskinen, ristet hun bare på hodet og gikk en annen vei... Service-minded!

Dette bygget bærer fortsatt byens gamle navn, Leningrad.

Jeg begynte å bli litt sulten da jeg beveget meg tilbake fra stasjonen, men styrte lett unna dette stedet

Så vidt jeg forstår forteller dette skiltet på siden av Nasjonalbiblioteket at Lenin var en hyppig bruker av samme bibliotek i årene 1893-1895. Muligens et forsøk på å få unge mennesker til å sette mer pris på lesing. Gjør som Lenin: Kom til Nasjonalbiblioteket!

Katarina den store har fått en flott statue reist bak Nasjonalbiblioteket, og en trivelig ung dame var høflig nok til å ta et bilde av meg foran keiserinnen. Katarina skal ha vasset i mannfolk i sin regjeringstid, så det er godt mulig at mennene som sitter nedenfor henne er noen av elskerne hennes.

Dette hjørnet var en stor bokbutikk, men jeg var bare en rask tur innom og vet ikke om alle etasjene var en del av butikken. Sannsynligvis ikke. Jeg møtte Tania her senere på dagen.

Denne fyren stod og gjorde seg klar for en tv-sending. Kjendis eller reporter? Hvem vet

Til minne om Ivan Ivanovitsj Pusjtsjin. Jeg har ikke funnet ut mye om ham som individ, men som skiltet sier var han en av de tidligere nevnte "dekabristene" som forsøkte å styrte tsar Nikolaj I.
Gruppen hans, Det nordiske samfunn, gikk inn for et konstitusjonelt monarki etter britisk modell, og ville blant annet oppløse livegenskapen i Russland.
Dette ble senere gjort av Aleksandr II, reformatoren.

Et av busstoalettene jeg skrev om tidligere. Det stinket kloakk og jeg syntes synd på den stakkars damen som måtte sitte i førersetet og passe på at folk betalte for seg. 20 rubler.
Da jeg dro fra Petersburg fortalte Tania meg at det skulle være en stor gratiskonsert på slottsplassen torsdag 16. Sting var visst en av artistene som spilte, så vidt jeg forstod, men han slapp nok å bruke dette toalettet...

Fra bredden av Neva kunne jeg skue over til Peter-Paulfestningen (Петропа́вловская кре́пость), St.Petersburgs opprinnelige festning. Den ble grunnlagt av Peter den store i 1703, blant annet som forsvar mot svenskene, men noe angrep inntraff aldri. Samtlige russiske monarker ligger også gravlagt her (unntatt Peter II, av en eller annen grunn). Under tsartiden fungerte festningen også som et fengsel for prominente politiske fanger.

Ny serie på russisk fjernsyn: Turnuslegene. Hvis du ser veldig raskt kan legen foran med tatovering på armen likne litt på vår egen statsminister (men det er kanskje bare jeg som syns det)...

Avreisedagen fra Petersburg: Jeg møtte Tania rundt lunchtider for å ta en tur på Dostojevskij-museet. Før det måtte jeg ta et bilde sammen med statuen som ble reist i 1996 (tror jeg).
"Til Dostojevskij" står det på steinen, men navnet er bøyd slik at det bare er ett ord. Kasus ass!

Enda mer kasus. Dostojevskijs gate skrives Ulitsa Dostojevskogo

Utenfor museet. Det eldre, britiske ekteparet som nettopp var kommet ut av døra lo godt da jeg poserte her

Tsar Nikolaj I, den reaksjonære. Dostojevskij ble dømt til døden under hans styre for medlemskap i en liberal, intellektuell gruppe, men endte i stedet opp i Sibir.

Dostojevskijs foreldre:
Mikhail Dostojevskij og Maria Dostojevskaja

Arbeidsværelset i leiligheten Dostojevskij tilbrakte sine siste år.

Etter Dostojevskijs død skrev noen ned tidspunktet på denne sigarettesken. 28. januar ifølge den julianske kalenderen som ble brukt i Russland på den tiden. Den gregorianske dødsdatoen er 9. februar

Tania leser i gamle papirer på skrivebordet. Hun ble så oppslukt at hun fikk alarmen til å gå av. Det fikk ikke mer dramatiske konsekvenser enn at den eldre damen som satt vakt i rommet ba henne rygge unna. Ikke var alarmen særlig høylytt heller. En smule skuffende...

I kjelleren på museet var det en bildeutstilling i anledning Dostojevskijdagen 2. juli. Folk kunne stemme på det bildet de ville skulle vinne konkurransen. Dette forestiller Raskolnikov myrde den fæle, gamle pantelånersken Aljona Ivanovna i "Forbrytelse og Straff"

Denne røslige fyren har laget et banner hvor det står "Kunst er like viktig for mennesket som mat og drikke". Han om det, men det er et artig bilde.

Sannelig hadde ikke museet fått støtte fra kongeriket Norge. Fine greier!
St. Petersburgs 300-årsjubileum var i 2003

Etter museet var det på tide for meg å komme meg til togstasjonen. Jeg tok følge med Tania bort til jobben hennes, knipset et bilde, hentet sekken min og kom meg av gårde. De følgende timene var de mest usikre, stressende og i det hele tatt jævlige jeg har hatt her borte. Skal hente søndagens billetter og billettene fra Irkutsk til Khabarovsk allerede i dag og får følge av en trivelig russer for å være sikker på at alt går bra. Det minste man kunne gjort på stasjonene her er å henge opp informasjonsskilter på engelsk...